Høstlys, bambusskog og verdensutstilling
De siste ukene her i Japan har rast avgårde – tenk at vi allerede er i oktober! Den stekende sommerheten har nå sluppet taket, og selv om gradestokken fortsatt holder seg godt oppe på 20-tallet, er det nå mye lettere å være ute over lengre tid. Høsten her har et mykere lys – en varm glød over byen som gjør alt litt roligere.
På kveldsturer i Osaka blir vi stadig fascinert av lysene langs Nakanoshima-elven og de enorme skyskraperne som gløder i mørket. Lysene speiler seg i vannet, og det har blitt et fast lite ritual å gå dit etter middag. Kanskje er det nettopp i disse små hverdagsøyeblikkene at vi merker hvor mye vi har landet her. Vi har truffet en norsk familie via skolen, og det er hyggelig å ha noen hjemmefra å dele opplevelser med. Jentene finner seg til rette med nye venner, og vi ser dem bli mer og mer hjemme i denne tilværelsen.
Vi har også brukt den siste tiden til å utforske områder litt utenfor Osakas kjerne, og det føles godt å komme seg ut av byen og se mer av det som finnes utenfor.
En av helgene tok vi toget til Kobe – en tur på bare rundt en halvtime, men med en helt annen stemning enn Osaka. Kobe er kjent både for sitt havneområde og for å være en moderne by med internasjonalt preg, men samtidig med lommer av smågater og kafeer som minner om vintage-Japan. Vi bodde på klassiske Hotel Okura Kobe, med rom i 29. etasje og fantastisk utsikt rett ut over havet, Kobé-tårnet og selvfølgelig et pariserhjul (dette må være det tredje store hjulet vi har sett så langt mens vi har vært her, så dette er tydeligvis en obligatorisk attraksjon i de større byene!).
Hotellets onsen ble raskt et høydepunkt – et tradisjonelt japansk bad med rolig atmosfære og faste ritualer for velvære. For japanere handler onsen ikke bare om selve badingen, men om ro og stillhet. Et sted for å slappe helt av, rense både kropp og hode og hente energi før en ny dag. Etter en dag på farten var det akkurat det vi trengte.
Det kjente Kitano-cho-distriktet ved bunnen av Rokko-fjellet måtte vi selvfølgelig også få med oss – en liten historisk mini-by med klassiske hus fra 1800-tallet, bygget i europeisk stil av handelsfolk som slo seg ned her. Overraskende morsomt var det å ramle inn på The Trick Art Museum som ligger der, fullt av optiske illusjoner man kan interagere med og ta bilder sammen med.
Vi har også tatt turen til utkanten av Kyoto for å besøke den majestetiske bambusskogen i Arashiyama. Det er noe nesten uvirkelig over å gå i stier omkranset av bambus som strekker seg 10–15 meter mot himmelen, der lyset siler ned i grønne sjatteringer. Og når vinden blåser gjennom stammene, oppstår en lav klirrende lyd som faktisk ansees som en av Japans offisielle “100 lyder verdt å bevare”. Området er også hjem til flere templer, deriblant Tenryu-ji Temple, der hagen står på UNESCOs verdensarvliste. Inntrykkene gav oss en ro og tyngde som står i sterk kontrast til det travle storbylivet vi nå ellers har etablert oss i.
Apropos travelt – vi benyttet anledningen til å teste lyntoget Shinkansen hjem fra turen, og ja, det går fort. Med sine 320 km/t føles det mer som å sitte på et fly enn et tog! (Interiørmessig var de også til forveksling likt).
Vi bestemte oss også for å leie bil en helg, for å oppleve mer av det landlige Japan – roadtripstyle. Turen gikk sørover, til Nachisan, der vi fikk se den berømte fossen Nachi Falls (Japans største fossefall) med sitt røde, treetasjes tempel Nachi Taisha foran – et av de mest ikoniske motivene fra japansk natur. Naturen i området minnet oss faktisk litt om Norge, med grønne fjellsider og rikelig med vannkilder, selv om den tradisjonelle bebyggelsen naturligvis kunne avsløre at vi tross alt er på japansk jord. Det ble en helg med vakre omgivelser og stillhet som gjorde godt for kropp og sjel.
Et annet høydepunkt var verdensutstillingen Expo 2025, som denne gangen arrangeres nettopp her i Osaka. På én dag fikk vi blant annet se kunst fra Tsjekkia og Malta, spise lunsj fra Polen, smake kaffe fra alle verdens hjørner – og lære at Kambodsja er en av verdens største produsenter av cashewnøtter! Den nordiske paviljongen der Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland sto samlet, brukte de anledningen til å fremheve arbeidet med FNs bærekraftsmål. En påminnelse om hvordan samarbeid på tvers av grenser kan skape løsninger for fremtiden. Alt i alt en spennende og inspirerende måte å utforske og lære om ulike land på. Og kanskje ekstra verdifullt i den tiden vi lever i nå, å kunne møtes på denne måten – med nysgjerrighet, kultur og kunnskapsdeling i sentrum. Det er nettopp slike møter som minner oss om hvor mye som faktisk oppstår når mennesker fra ulike steder deler ideer, i stedet for å konkurrere om hvem som roper høyest.
(Og ja, jeg fikk sikret meg en liten utgave av den offisielle Expo-maskoten MyakuMyaku som dukker opp overalt her og er meget fornøyd med det!)
Alt i alt har høsten i Japan – med verdensutstilling, storbyliv og natur – gitt oss rikelig med inntrykk. Og kanskje er det nettopp kontrastene som gjør det hele så spesielt – fra stillheten i skogen til neonlysene i Osaka.
C.S
📌 For deg som vil lese mer (kilder og nyttige lenker):