O jul med din glede og blinkende lys!

Omtrent i samme øyeblikk som de siste gresskarene fra Halloween var ryddet bort, skiftet Osaka farger. Oransje og lilla ble erstattet av rødt, grønt og vinterblått, og før vi helt rakk å forstå hva som skjedde, var byen i full julemodus. Nå og frem til nyttår er det julestemning som gjelder her i Japan. Lys, melodier og dekorasjoner krangler om oppmerksomheten fra alle kanter, og man må nesten le litt av hvor mye det er å ta inn her til enhver tid. Det er intenst, vakkert og en smule overveldende – akkurat slik Japan ofte er.

I mitt forrige innlegg var vi så vidt begynt på november, og det viste seg å bli en ganske innholdsrik måned det også. En god venninne fra Norge kom på besøk en hel uke, og det var skikkelig stas å få vise henne byen som i løpet av denne høsten har blitt litt “min”. Uken bød på alt fra avslappende onsen-bad til hiking i Minoh Park og Kyoto.

Jeg er veldig glad for at vi fikk tatt turen til Gion-distriktet i Kyoto. Smale gater, tradisjonelle trehus, templer som ligger som små lommer av stillhet midt i byen, og følelsen av å gå gjennom et område som fortsatt bærer tydelige spor av Kyotos historie som keiserby. Gion er kjent for sine machiya-hus og for å være et av områdene der man fortsatt kan få et glimt av geisha-kulturen. Det føltes litt som å reise tilbake i tid!

Vi fikk også gleden av å gjøre noen helt fantastiske matoppdagelser sammen, blant annet det som meget mulig er verdens beste sushi hos Hanazakura Sushi. Makrellsushien deres alene hadde vært nok, men så kom wagyu-sushien – lett flambert kjøtt servert over ris – og da var det bare å innse at enkelte ting faktisk ikke lar seg beskrive. De må bare oppleves.

I november hadde jeg også bursdag. Den ble feiret med en hel familiedag fra morgen til kveld; frokost på en av mine favorittkaféer, Tipo8, utsikt over Osaka fra toppen av Umeda Sky Building i nydelig høstsol, bowling, sushi til middag (gjett hvor!) og til slutt en runde på byens koselige julemarked. Ikke storslått, ikke overdådig – bare en dag fylt av små øyeblikk som til sammen ble akkurat det jeg trengte. Jeg kjenner meg skikkelig heldig som får oppleve alt dette sammen med familien min.

For å få mest mulig ut av tiden vår her i Osaka by, flyttet vi også til en litt større leilighet i Fukushima-området. Det ble et lite skifte – ikke bare i adresse, men i hvordan vi opplever byen. Fukushima er mindre polert og mer hverdagslig, og ga oss et annet bilde av Osaka enn det mange først møter. Det samme perspektivskiftet kjente vi også på da vi en helg tok turen til Amerikamura, byens ungdommelige og kreative hjerte. Et område fullt av vintagebutikker, gatekunst, små uavhengige kafeer og en litt råere energi. Kaotisk, fargerikt og levende!

Nå har vi kommet til midten av desember, og vinteren har meldt sin ankomst på sin helt egen, japanske måte. Med temperaturer rundt 10–12 grader er det noe ganske annet enn tilsvarende årstid hjemme i Norge. Det er blader på trærne i fortryllende varme farger, det er lyst på dagtid, og mer høst enn vinter slik vi kjenner det. Men dette er jo ikke det eneste som gjør at denne tiden på året føles annerledes i år.

Julen blir nemlig heller ikke helt som den pleier. I Japan feires jul mest som en stemningsfull vinterhøytid, med lys, pynt, god mat ute, kaker og godteri. Det er ikke en religiøs høytid, og juleaften er en helt vanlig arbeidsdag. Alt er pent, gjennomført og fullt av stemning, men uten den samme tyngden og forventningen som vi er vant til hjemmefra.

Samtidig er det langt mindre fokus på gaver. Tradisjonen rundt pakker er ikke den samme, og oppmerksomheten ligger i større grad på selve opplevelsen. Det perspektivet kjenner jeg at jeg liker. Det er mindre press, og på mange måter gir det rom. Til refleksjon og ettertanke.

Men det gjør også noe annet veldig tydelig. Hvor lite all verdens pynt, lys og musikk egentlig kan dekke over savnet etter det som betyr mest. Lange måltider med familie og gode venner. Latter rundt bordet. De små, uformelle stundene som ikke kan kjøpes eller pakkes inn. Vi har ikke vennene våre, maten vår eller de faste tradisjonene våre her, og det merkes. Kanskje er det nettopp det julen egentlig skal minne oss på. Takknemlighet over hva vi har, hva vi savner når det ikke er der, og hva som er verdt å ta vare på.

I skrivende stund går vi inn i vår siste uke i Osaka. Tenk at tiden vår her har gått så fort! Det er rart å tenke på, for det er først nå vi virkelig har funnet oss til rette. Hverdager har blitt rutiner, steder har blitt våre, og byen har sluttet å være noe vi oppdager – og begynt å føles som et sted vi bor. Midt oppi alt dette har jentene også hatt sine siste skoledager på den internasjonale skolen her i Japan. Det føles større enn jeg hadde sett for meg. De har gått inn i et nytt språk, et nytt system og en helt annen skolehverdag med en trygghet og nysgjerrighet som imponerer meg skikkelig. Det har vært krevende, og til tider ganske intenst, men også utrolig fint å se hvordan de har vokst på det. Jeg kjenner meg både stolt og litt rørt når jeg tenker på hvor mye de har tatt på strak arm disse månedene.

Vi reiser videre til Tokyo for å feire jul, og tar to–tre dager i Hakone på veien. Hakone er kjent for sine varme kilder, vakker natur og utsikt mot Fuji-fjellet på klare dager, og føles som et rolig mellomrom mellom storbyene. Et sted å puste litt, midt i alt. Etter Tokyo drar vi videre til Ishigaki igjen, for å avrunde reisen der det hele startet og ringe inn det nye året.

Det er vemodig å forlate Osaka nå, men samtidig kjenner vi oss klare. Klare for å runde av, klare for det siste kapittelet på reisen vår – og takknemlige for alt denne byen har gitt oss. Og hvem vet, kanskje vi sees igjen en dag, Osaka!!