Studio Ghibli, naturkrefter og pose i vesken
Vi er godt i gang med uke tre her på Ishigaki, og begynner så smått å finne flyten. Vi planlegger ikke så mye, men tar dagene litt som de kommer og ser hvor det leder oss. Kroppen har begynt å venne seg til varmen, og vi har blitt litt mer kjent med hva øya har å by på – utover strender og snorkling (selv om det definitivt fortsatt er fast innslag på den daglige timeplanen!).
Blant annet har vi tatt noen turer inn til øyas livlige sentrum, som overrasket med både størrelse og utvalg. Vi har funnet flere steder med kult snorkelutstyr, lokal mote og ikke minst et imponerende utvalg klistremerker (vi prøver å begrense oss, men det går sånn passe).
Vi tok turen innom et lokalt buldresenter (D. Bouldering) for å teste både fingerspissstyrke og høydeskrekk – et hyggelig avbrekk fra sand og sjø, og en fin anledning til å vise litt styrke og høydeskrekk i kontrollert miljø. Noen mer enn andre (jeg nevner ingen navn, men jeg har aldri påstått at jeg er laget for å henge etter fingrene.)
Vi har også besøkt Ishigaki Yaima Village, der høydepunktet for mange i reisefølget (undertegnede inkludert!) var hagen med ekornaper. Lekne og nysgjerrige – og med kraften til å smelte et biolog-hjerte. V kjøpte klistremerker der også
Ellers, har vi snublet over flere gode matopplevelser og fått oss et par favoritter: Carib Cafe, bare noen minutter fra der vi bor – med akkurat den øyvibben man håper på. sentrum har vi oppdaget San Drip Garege – et urbant og gjennomført sted med ekte "løkka"- vibber. Anbefales.
Mens vi har vært her har også øya minnet oss på at vi befinner oss i et område hvor naturkreftene gjør seg gjeldende. Vi har allerede rukket å kjenne på både små jordskjelv og en mini-tsunami – heldigvis ingenting som har vært farlig der vi har vært. Varslingssystemene (finnes egne mobilapper) er imponerende – ryddige, presise og alltid oppdatert.
I tillegg har de kommunale høyttalermeldingene som ruller forbi i små biler vært en ny opplevelse: vennlige stemmer som minner folk på å drikke vann, beskytte seg mot heteslag og å holde seg unna sjøen når været blir for røft. Vennlig og effektivt. Ingen tvil om at vi befinner oss et sted hvor man er opptatt av å ta vare på hverandre.
Men det som virkelig har gjort inntrykk siden vi kom hit, var turen til Ibaruma Sabichi Cave – en 370 millioner år gammel, naturlig dryppsteinsgrotte som åpner seg rett ut i havet! Det føles nesten uvirkelig å gå gjennom svale, mørke huleganger og plutselig stå på en strand så nydelig at den kunne vært tatt rett ut av en Studio Ghibli-film. Ved lavvann kan man vasse mellom klippeformasjonene og se nærmere på mindre grotter. Bildene ble fine, men de klarer på ingen måte å yte rettferdighet til hverken stemningen eller de turkise nyansene i havet – noen steder må bare oppleves.
En annen ting vi merker godt her, er hvor bevisst vi har blitt på vårt eget søppel. For til tross for at det er helt absurd rent overalt, finnes det nesten ikke søppelkasser i det offentlige rom. Alt du åpner, kjøper eller spiser må du ta med deg hjem og sortere selv (med kirurgisk presisjon). Det gjør noe med vanene. Du takker nei til unødvendig emballasje og tenker deg om før du kjøper. Det tenker jeg er en god ting. Men et hett tips til alle Japan-reisende fra oss er – ha alltid en pose i veska. Ikke til overdrevet shopping, men til søppel.
Utover dette så er det ikke så vanskelig å nyte øylivet, og vi finner stadig nye ting å utforske – for eksempel tok vi en kort båttur til naboøyen Kahoma og leide el-sykler for en dag (en genial måte å dra på eventyr i egen regi!). Og vi spiser mye is.
Neste uke får gjengen vår et femte medlem i noen dager, når vår gode og mangeårige venn fra Wales kommer hit for å besøke oss! Det blir fantastisk gøy – og rapport kommer.
C.S
📌 For deg som vil lese mer (kilder og nyttige lenker):
📸 Følg oss gjerne på @zen_og_zaann for løpende bilder fra eventyret!