På vei mot noe
· Små måltider, store øyeblikk ·
En bolle ramen på et anonymt gatehjørne. En kopp kald te i parken. En varm duft fra et bakeri jeg ikke visste fantes. Det er ikke luksusen jeg lengter etter, men nærheten i smakene – det hverdagslige som likevel setter seg i minnet.
· Å falle inn i rytmen ·
Det jeg ser frem til, er ikke turistens reise, men menneskets. Å være lenge nok et sted til å kjenne pulsen i hverdagen – det sakte, det gjentagende, det stille. Kanskje å stå i kø sammen med andre, kanskje å gå hjem i regn.
· Et grønt sted å puste ·
Noen dager lengter jeg etter stillhet. Jeg håper å finne rom der det ikke trengs ord. En hage, et tempel, en benk i skyggen. Det trenger ikke være stort – bare grønt nok til å lande litt i.
· Små samtaler over varm drikke ·
En kopp kaffe, eller matcha, delt med noen jeg liker. Kanskje en ny venn. Kanskje meg selv. Det er noe i den pausen – i det at ingen haster videre – som gjør at tiden kjennes fyldig.
· Det som ikke kan planlegges ·
Jeg gleder meg til det jeg ikke vet ennå. Til den rare butikken jeg ikke forstår, til håndverket jeg får se på nært hold, til de små tegnene på at noen har brukt tid og omsorg. Og til å bli overrasket – gjerne av det som ikke var på lista.
· Å gå uten mål ·
Det jeg ser mest frem til, er kanskje dette: å gå ut døren uten å vite hvor jeg skal. Å følge en gate, snu, ta av til venstre. Ikke for å finne noe, men for å være åpen for det som finnes.
C.S.
